Forbrukslån

Hva er egentlig et forbrukslån?

Forbrukslån er et lån uten sikkerhet som vil si at man ikke trenger å stille med noe form for sikkerhet i form av eiendeler til banken for å kunne få et lån. Det er ulike lånesummer og lånevilkår hos de forskjellige bankene men et typisk lånebeløp for forbrukslån er mellom 1000 og 500 000 kroner.

Ettersom det er større risiko for banken å gi ut lån uten sikkerhet er disse lånene dyrere med høyere rente enn vanlige lån. Det er ulike faktorer som påvirker renten på forbrukslånet som betalingshistorikk, økonomisk situasjon og alder. Den vanlige effektive renten på forbrukslån varierer fra 6,9% til 25% per år men kan også i enkelte tilfeller bli så høy som 40%.

Det blir alltid utført en kredittsjekk før man får innvilget forbrukslån. Kredittsjekken går ut på at banken ser hvor mye man har tjent de siste årene og om søkeren har betalingsanmerkninger. Man må i tillegg til dette ofte vise selvangivelsen fra det forrige året og den siste lønsslippen.

Dersom forbrukslånet blir innvilget så kan man enkelt signere og legitimere seg digitalt med BankID. Pengene blir da utbetalt innen 1-3 virkedager. Ved forbrukslån er banken påkrevd å innhente informasjon om hva pengene skal brukes til.

Forbrukslån med best rente på kun 3 trinn

Bruksområder for forbrukslån

Det finnes mange grunner og ulike situasjoner for at man ønsker å ta opp et forbrukslån. Under ser du noen typiske bruksområder for et forbrukslån.

Refinansiering

Hvis man har ett eller flere lån som man ønsker å samle i ett lån med bedre rente kan det lønne seg å søke om forbrukslån. Det er lurt å sette seg godt inn i de ulike tilbudene og rentene de forskjellige bankene har, før man søker om lån. Hvis man får tilbudt lavere rente på forbrukslånet enn den man har fra før, så er det økonomisk smart å refinansiere og flytte lånet.

Om man for eksempel har kredittkortgjeld med effektiv rente på 24% vil det lønne seg å ta opp et forbrukslån hvor man får lavere rentekostnader ved å kvitte seg med dyr utestående kreditt. Selv om det er individuelt hvilken rente du får tilbudt fra ulike banker så er en hovedregel at den er langt lavere enn kredittkort-renten.

Opppussing

Det er lurt å bruke forbrukslånet til noe som er fornuftig - blandt annet til oppussing av boligen. Mange ønsker å pusse opp blandt annet kjøkkenet og badet til noe mer moderne og nytt. Det eneste problemet er dessverre at det skal store summer til for denne typen oppussing.

Skal man da spare i flere år eller ta opp et forbrukslån? Selv om ulempen med forbrukslån er de høye rentekostnader er det fortsatt mange som synes det er verdt pengene og velger å ta opp et forbrukslån. Det er jo også slik at verdien for boligen vil stige ved oppussing og at man derfor kan ende opp med å få tilbake en del av pengene som ble brukt til oppussing ved et fremtidig salg.

Egenkapital til boligkjøp

Det kreves fra bankene at minst 15% av boligens kjøpesum (inkludert fellesgjeld) er finansiert med egenkapital. Hvis man skulle mangle en viss sum av egenkapital for å få innvilget et boliglån vil forbrukslån være et bra alternativ.

Dette gjelder spesielt dersom man leier bolig fra før av da disse pengene som brukes til å betale leien, ikke vil bli sett igjen. I tillegg til dette så går man glipp av verdistigningen som har vært på boligmarkedet de siste 20 årene. Med andre ord vil dette veie opp for de høye rentene man betaler på forbrukslånet.

Plutselige utgifter

Det er alltid lurt å ha en buffer på rundt 50 000-60 000 kroner dersom det plutselig skulle dukke opp uforutsette utgifter. Dette kan være alt fra en tørketrommel som slutter å funke til at bilen må på reparasjon. Med andre ord ting og gjenstander som de fleste er avhengige av at fungerer.

Dersom man ikke har opparbeidet seg en buffer kan forbrukslån være en god løsning i slike situasjoner. Er man rask med å betale ned lånet vil det heller ikke trenge å koste så mye i ekstra rentekostnader.

Hva man ikke burde bruke et forbrukslån til

Situasjonene som er nevnt ovenfor har til felles at forbrukslånet blir brukt til å skaffe seg eiendeler. Altså at man sitter igjen med noe etter at pengene er brukt opp. Hvis man tar opp forbrukslån for å dekke en ferie vil du ikke sitte igjen med noe når pengene er brukt, foruten om minner. Dette er et typisk eksempel på hva man ikke burde ta opp forbrukslån til å gjøre.

Noen eksempler på hva man ikke skal bruke et forbrukslån til:

  • Finansiere ferien eller fritid med et forbrukslån
  • Ta opp forbrukslån med et større beløp enn hva man egentlig trenger. Sannsynligvis vil overskuddet bli brukt opp på uvesentlige ting
  • Bruke pengene fra forbrukslånet til å betjene annen gjeld. Viktig å huske at dette ikke er det samme som refinansiering

 

Hvilke faktorer avgjør hvor mye jeg kan låne?

Det er en rekke faktorer som avgjør hvor mye du kan låne. I tillegg er det også forskjellig fra de ulike lånetypene på markedet. Hvis man ønsker å låne penger til bolig eller motorkjøretøy/bil er det nødvendig å oppgi låneformålet. Ved å gjøre dette kan man også få låne langt mer penger.

Hva som avgjør hvor mye du kan låne avhenger naturligvis av din egen økonomi og hva det er du skal låne penger til. Under finner du de viktigste faktorene som påvirker og avgjør hvor mye du kan låne:

  • Gjeld
  • Lønn
  • Kredittverdighet (din betalingsevne, inkassokrav, betalingsanmerkninger)
  • Om du har enkeltmannsforetak
  • Mulighet for pantsettelse
  • Antall barn
  • Om du har en medlåntaker eller ei
  • Sivilstatus

Når det kommer til utgifter og inntekt så legger bankene vekt på:

  • Hvor mye man har i inntekt
  • Hvor mye man har i samlet gjeld
  • Antall barn

Det er svært viktig at man ikke har betalingsanmerkninger. Dersom man har dette må det sjekkes nærmere og man må prøve å få nedbetalt gjelden. Betalingsanmerkninger skal slettes når man har betalt ned gjelden.

Hvilke faktorer avgjør hvor mye jeg kan låne?

Hvor mye kan jeg låne til bil og båt? For lån til motorkjøretøy (båt og bil) kan man låne så mye som man har sikkerhet til. Banken vil få sikkerhet i båten eller bilen og vil normalt kreve at søker har en viss egenkapital.

Hvor mye kan jeg låne til bolig? Det er i utgangspunktet ingen grenser på hvor mye man kan låne for boliglån. Betalingsevnen din og sikkerheten din avgjør hvor stort lån du vil få innvilget.

Banken vil få sikkerhet i boligen din og derfor er verdien av boligen viktig i forhold til hvor mye du skal få låne. Inntil 100% av kjøpesum kan du få låne når du kjøper ny bolig men hvis du også stiller med egenkapital kan du enklere få lån, samt få lavere rente på lånet ditt.

Dersom man har BSU-konto (boligsparing for ungdom) kan man bruke denne ved kjøp av bolig og med det har du egenkapital via boligsparingen din, til forbrukslånet.

Hvor mye kan jeg låne til forbruk? Ettersom at det ikke kreves sikkerhet til forbrukslån er dette et lån du får med utgangspunkt i dine utgifter og inntekt. Det er viktig at man alltid husker å dokumentere egen inntekt med kopi av siste lønnsslipp.

Det er dog ulike betingelser i de forskjellige bankene som avgjør om du får innvilget lån. Betingelser er ofte begrunnet på alder, inntekt, at man har adresse i Norge og at man ikke har noen aktive betalingsanmerkninger.

Forbrukslån på dagen

Det oppstår tilfeller hvor man plutselig trenger raske penger - her og nå. Plutselig streiker vaskemaskinen og hvis man da ikke har opparbeidet seg en buffer vil som tidligere nevnt et forbrukslån være et smart alternativ.

Det finnes også mennesker som tar opp forbrukslån for å investere i noe man tror skal gi bedre avkastning enn lånerenten. Dette anbefales ikke da det medfører en svært høy risiko.

Hos de fleste banker kan man benytte seg av BankID for å signere lånedokumentene. BankID sørger for at søkeprosessen går mye raskere enn å måtte underskrive og sende inn dokumenter per post. Å få pengene utbetalt samme dag som man søker om forbrukslån er heller ikke uvanlig.

Forbrukslån eller kredittkort?

Når det kommer til hva man bør velge av forbrukslån eller kredittkort avhenger det av hvor lenge du har tenkt til å låne pengene. Hvis låneperioden viser seg å overstige kredittkortenes rentefrie periode, i tillegg til et par måneder ekstra til å hente inn lånekostnadene, vil nok et forbrukslån egne seg best.

Generelt sett har forbrukslån en lavere lånerente enn det man finner hos ulike kredittkort. Forbrukslån nedbetales med faste terminbeløp gjennom en satt periode. Man vil i likhet med andre typer lån ha muligheten til å betale ned ekstra på lånet for å redusere låneperioden og rentekostnadene. Så lenge minstebeløpet blir innbetalt er långiveren fornøyd.

Kredittkort vil i flere situasjoner være det alternativet som kommer best ut økonomisk, selv om kredittkort vanligvis opererer med en høyere rente. Dette fordi kredittkortene har en rentefri periode på opp til 52 dager, som vil si at så lenge du holder deg innenfor denne perioden vil ikke renten begynne å løpe. Derfor vil man kunne låne penger fritt for låne- og rentekostnader hvis man har god disiplin og gode rutiner.

Derfor vil det variere ut fra ulike situasjoner om hvorvidt det lønner seg å velge et forbrukslån eller et kredittkort. Hvis hensikten er å dra nytte av fordelene kredittkort gir, som for eksempel reiseforsikring og netthandel, og man raskt klarer å betale tilbake beløpet man skylder, vil et kredittkort være det beste valget.

På den andre siden vil et forbrukslån være mer gunstig å velge hvis låneperioden strekker seg over en lengre periode. Rentedifferansen mellom forbrukslån og kredittkort vil utgjøre betydelige rentekostnader selv om man ikke får fordelen med en rentefri periode med forbrukslån.

Kort oppsummert så vil rentekostnadene i kredittkortgjelden kjapt overstige rentekostnadene til forbrukslånet. Se forklarende tabell under.

Hvis man bestemmer seg for å gå for et forbrukslån er det ekstremt viktig at man sammenligner lånetilbud fra flere banker. Dette er for å forsikre seg om at man får best mulig lånerente.

Det er viktig å huske på at lånesøknaden du sender til banken ikke er bindende. Det er når du først aksepterer et lånetilbud at du forplikter deg til lånet.

Betingelser for forbrukslån

For å forstå totalkostnaden ved å ta opp et forbrukslån må man i tillegg til renten også ta med etableringsgebyr og eventuelle faktura-/termingebyr i beregningen. Dette lagt sammen og man finner lånets effektive rente.

Etableringsgebyr

De fleste utlånere og banker vil kreve et etableringsgebyr når man tar opp lån. Dette er for å dekke utgiftene deres til behandling av din lånesøknad og administrasjon av utbetaling. Etableringsgebyret varierer fra forskjellige utlånere men er vanligvis på mellom 1000-3000 kroner.

Faktura-/termingebyr

Ditt lån har et bestemt antall betalingsterminer: det kan være månedlig, hvert kvartal, to ganger i året, hvert år eller etter avtale med din utlåner. Visse utlånere vil også kreve et fakturagebyr for å sende deg faktura. Denne fakturaavgiften vil fortsatt forekomme selv om alt av faktura og gebyrer skjer elektronisk.

Nominell rente

Nominelle renten er kostnaden for å få låne penger. Banker bruker renten for å ha kontroll på risikoen som de tar ved å tilby personer lån uten sikkerhet. Det vil si at dersom banken ser på det som en liten risiko å låne deg penger vil du få lav rente. Hvis de er bekymret for at det er en større sjanse for at du ikke kommer til å betale vil renten bli høyere.

Effektiv rente

Effektive renten er summen av alle omkostningene i tillegg til den nominelle renten på lånet.

Hva burde man tenke på før man tar opp et lån?

Det er viktig at man spør seg selv hva man klarer å betale tilbake hver måned da et lån har konsekvenser for privatøkonomien. Man burde forsøke å skaffe seg en oversikt over egen økonomi til å starte med.

Deretter burde man bruke en lånekalkulator for å finne ut omtrent hva et lån vil koste per måned totalt. Dette baseres ut i fra forskjellige varianter av lånebeløp og nedbetalingstid.

Når man har bestemt seg for å ta opp lån så anbefales det å be om tilbud fra flere banker og lånetilbydere. I de fleste tilfeller vil renten fastsettes på lånebeløpet og individuell situasjon slik den kommer frem av søknaden og kredittsjekk.

Som tidligere nevnt er det gratis å sende inn en lånesøknad, og søknaden er heller ikke bindende. Man binder seg først til en lånesøknad når man aksepterer et lånetilbud og da forplikter seg til lånet.

Nyttige eksterne lenker: